Resolusjon fra NAFs Landsmøte:
Behov for nye samferdselstanker
NAF mener det er påtrengende med endringer i hvordan finansieringen av vei og bane foregår, blant annet ved å løfte investeringene ut av statsbudsjettet.
Infrastruktur innen transport, energi og kommunikasjon er en viktig forutsetning for et velfungerende og framtidsrettet samfunn. Dette sikres på de fleste områder ved en utbygging som er tilpasset behovet i samfunnet, og skjer uavhengig av politisk planlegging og vedtak, for slik å sikre landet en infrastruktur som gir et godt grunnlag også for framtidige generasjoner. Det er to vesentlige unntak fra denne regelen; veier og jernbane. Her er det fortsatt de årlige statsbudsjettene som legger rammene for hvordan tilbudet blir, ikke samfunnets behov for god infrastruktur.
Etatenes forslag til NTP viser at en økning i bevilgningene til bane og vei på 45 prosent ikke vil bidra til å skape en bedre infrastruktur i overskuelig framtid, hverken på vei eller bane, innenfor dagens system.
I internasjonale sammenligninger, kommer Norge dårlig ut i forhold til øvrige land og spesielt i forhold til Europa for øvrig. Av 142 land vurderes veistandarden vår som nr. 84. Tilsvarende på jernbane er nr. 54. På de områdene som finansieres utenfor statsbudsjettet basert på samfunnets behov er situasjonen dramatisk annerledes. Innen luftinfrastruktur er vi nr. 9 og på elektrisitet nr. 16. (World Economic Forum 2011)
Fremtidig finansieringsløsninger bør tilpasses det reelle behovet, og ikke de ulike regjeringers behov for å kontrollere utbyggingen. Da kan også Norge oppleve at vi får en infrastruktur som er tilpasset brukernes behov for å reise trygt, miljøvennlig og effektivt.
Gardermoen, 21.04.2012

NAF mener at årsavgiften bør fjernes, men at det opprettholdes en miljøavgift for biler med store lokale utslipp.
NAF mener en sterkere miljødifferensiering generelt bør ligge til grunn for utformingen av avgiftssystemet, på den måten at avgiftene vris fra eie- og kjøpsavgifter til bruksavgifter.

Derfor bør årsavgiften reduseres slik at den fiskale avgiften tas bort, og kjøretøyene kun betaler miljøavgiften. Dagens avgift rammer særlig de som kjører lite, men som likevel er avhengig av bilen. I hovedsak tjener denne avgiften kun som inntekt til staten.

Differensiering av årsavgift gir lite effekt
Hvis målet med å differensiere dagens årsavgift er å redusere avgassutslippene fra dieselbiler, gir filterdifferensiering lite effekt. Den gir lite, om noe, insentiv til forbrukerne om adferdsendring. Dessuten er virkningen diskutabel.

NAF støttet innføringen av en miljødifferensiering, men ikke måten det ble gjort på. Differensiering bør heller skje med grunnlag i hvilke avgasskrav kjøretøyet tilfredsstiller. Det er de reelle utslippene av partikler og NOx som bør bli integrert i en miljødifferensiert årsavgift.

Av- og påregistrering
I dag gjelder årsavgiften for hele året. Det bør legges til rette for at kjøretøy kan registreres for en kortere periode, slik at sesongkjøretøy eller kjøretøy som ikke er i bruk hele året kan betale en lavere årsavgift.
Sverige har en løsning der en kan på- og avregistrere kjøretøy via internett eller telefon til en pris på 50 kroner. En slik løsning bør også kunne innføres i Norge. Det vil ikke gi økt byråkrati da prosessen kan automatiseres, og kontrollbehovet kan enkelt sikres ved å stille krav om fjerning av oblat på registreringsskiltet eller ved innlevering av skilt.

En slik mulighet vil også ha gode miljømessige konsekvenser.

Vinterferieutfart – Pakk bilen smart og riktig:

Svake bakseterygger gir store skader
En studie av 190 trafikkulykker viser hvor viktig det er å sikre løse gjenstander i bilen. Det mest alarmerende var ulykker der bakseteryggen har gitt etter slik at tung bagasje har kommet inn i kupeen. Skadeomfanget var større der dette skjedde. – Denne studien viser at bilprodusentene bør fokusere på å utvikle baksetekonstruksjonen slik at den tåler å bli truffet av tung bagasje fra bagasjerommet. Det er delte bakseterygger som har en svakhet, sier Jan Ivar Engebretsen, kommunikasjonsrådgiver i NAF.

Studien er utført av Trine Staff, doktorgradsstipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. I 39 prosent av de 190 ulykkene hadde løse gjenstander gitt menneskelige skader.

Fortsatt er det slik at mindre usikrede gjenstander inne i kupeen gir mer skader enn tung bagasje i bagasjerommet. NAF har tidligere gjennomført kollisjonstester med løst vinterutstyr som viser hvor livsviktig det er å pakke riktig:
- Ved en kollisjon i 50 kilometer øker vekten på:
o 10-kilos bagasje til 600 kilo
o To par ski fra 10 til 150 kilo
o To par skistøvler fra 5 til 75 kilo
o En termos fra 1,5 til 45 kilo

- Løse gjenstander som kameraer, spillkonsoller, dvd-spillere, flasker, kaffekopper og skiutstyr kan være dødelige våpen ved en bråstopp..

Husk også at bilen bør være forberedt for vinterferien.

Sikkerhetssystemer i nye biler:
Manglende kunnskap kan gi falsk trygghet

De siste tiårene har utviklingen av sikkerhetssystemer i biler vært formidabel. Dette har økt trafikksikkerheten, men det er fortsatt en utfordring at mange bilister ikke vet hvordan de forskjellige systemene fungerer. – Det kan gi bilistene en falsk trygghetsfølelse, ikke minst på vinterføre.
Gjennom å belønne ny teknologi motiverer NAF og Euro NCAP bilfabrikantene til å påskynde utviklingen med å gjøre viktig sikkerhetsutrustning til standard på alle sine modeller., Tilgjengelighet til avanserte sikkerhetsteknologier kan ytterligere forbedre din bils sikkerhet. Mange av disse teknologiene dreier seg om å unngå kollisjoner. Dette skjer ved at du blir informert om farlige situasjoner og gjennom å hjelpe deg med å unngå ulykke dersom situasjonen har oppstått. Dessverre er det mange som ikke har praktisk kunnskap om hva disse systemene gjør med bilen og kjørestilen din.

- Teoretisk kunnskap er vel og bra, men det er først når man får prøve seg i praksis at man virkelig får føle virkningene av utstyret. Oppfordring til bileier som ikke har fått prøvd ut sin bils utstyr, er å prøve seg på en bane. Det er ikke mange timene som skal til. Men fordelen på bane er at du får prøvd deg i trygge omgivelser, mener NAF. Bilselger må også kunne forklare bilkjøper hvilke sikkerhetsutstyr bilen har og hvordan det virker.

Har du for eksempel ABS-bremser er det viktig å trå bremsen hardt inn. Hjulene låser seg likevel ikke og siden hjulene ikke er blokkert, har du sjansen til å styre unna.

- Mange tror at med firehjulstrekk kommer bilen seg fram overalt og at den holder seg på veien uansett. Dessverre er det slik at får en slik bil først skrens, er den vanskelig å rette opp og bilen fyker dermed av veien. Derfor er det viktig å huske på at de fysiske lovene gjelder uansett.

- Teknologiutvikling er bra, men trafikksikkerhet handler om tre deler; veien, sjåføren og bilen. I dette tilfellet er det viktig at sjåføren også utvikler seg gjennom ny kunnskap.
Det finnes mange forskjellige sikkerhetssystemer på dagens nye biler, blant annet de som nevnes her:

Audi Side Assist
BMW Assist Advanced eCall
Citroën Localized Emergency Call
Ford Activ City Stop
Ford Driver Alert
Ford Forward Alert
Ford Lane Keeping Aid
Honda´s Collision Mitigation Brake System
Infiniti Lane Departure Prevention
Mazda Rear Vehicle Monitoring System
Mercedes-Benz Attention Assist
Mercedes-Benz Collision Prevention Assist
Mercedes-Benz´s PRE-SAFE
Mercedes-Benz´s PRE-SAFE Brake
Opel Eye
Opel Adaptive Forward Lighting
Peugeot Connect SOS
Volkswagen Lane Assist
Volkswagen City Emergency Brake
Volvo City Safety

Samferdselsministeren besøkte Dale i dag og kunne på en pressekonferanse i følge avisene fortelle
at det er viktig å gjøre noe med veien. Men penger til__ Strakstiltakene__ må Vegveenet finne i egne eksisterende midler. Det innebærer mindre andre steder i Hordaland. Med de ulykkestallene vi har på denne veistrekningen er dette helt uholdbart mener NAF i Bergen. Vi som bor her vest kan heller ikke godta at ny vei Bergen Voss er satt på vent i 10 år ! Nå må våre folkevalgte til Stortinget gjøre noe i denne saken!

BT.no skriver:
Så mye koster det
- Gruppen har arbeidet på helt fritt grunnlag. Den har skullet foreslå tiltak som kan gjennomføres innen kort tid og som ikke krever omfattende og tidkrevende planlegging. Alt gruppen foreslår blir gjennomført, og det skal gjøres innen utgangen av neste år, lover Eidsnes.
Tiltakspakken fra vegvesenet koster 22 millioner kroner, og pengene har Eidsnes funnet på eget budsjett.
- Disse tiltakene henter vi penger til gjennom omdisponeringer på vårt budsjett. Vi får ingen tilleggsbevilgning for å få dette til, sier han.

BA.no skriver :
Det loves også at veien skal få bedre vintervedlikehold, bedre lys i tunneler, utbedring av kruver og varsling med ulike skilt.
– De kortsiktige tiltakene er allerede finansiert og vil bli utført så snart det er praktisk mulig. Trafikantene vil mellom annet merke dette ved at alle tunnelene bli hvitmalte innvendig, opplyser Terje Vidar Hoel i Statens vegvesen.
Tiltaket skal motverke de skiftende lysforholdene på veien, som har 26 tunneler.
FRA EGET BUDSJETT
BA har tidligere skrevet at finansiering er nødvendig for få gjennomført tiltakene som arbeidsgruppen.
Siden BA meldte at samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa hadde bestemt seg for å delta på pressekonferansen på Dale har det vært knyttet spenning til om hun ville med seg penger slik at tiltakene som blir foreslått i rapporten kan iverksettes.
– Hvor kommer pengene fra, Kleppa?
– De kommer fra Statens vegvesens eget budjett og de vil få ekstrabevilgning neste år, sier hun.

NAF fikk følgende melding fra medlem som kjørte feil i Inndalsveien :

“Som flg av at jeg ferdes skjelden i denne bydelen, så klarte jeg, kanskje som flg av villedning, å forville meg inn på bybanens spor. Jeg viste at det var “noe” regulering mellom Wærgeland og Finnebergsåsen, men var ikke helt sikker, så jeg beveget meg forsiktig opp mot krysset. Pilene i bakken ga meg et noe usikkert inntrykk av at det var greit å følge trikke/bybanesporet, og siden det heller ikke var noe skilting over hvor man måtte kjøre for å komme til et pkt i mellom, så virket det riktig å velge banesporet.
Jeg tenkte litt “trikkeskinne” ala Oslo, hvor biler ferdes i sporet.

Jeg sitter igjen med et inntrykk av mangelfull skilting og eventuell mangelfull veisperring ved dette krysningspkt, og jeg mener at det bør gjøres tiltak."

NAF har sett på dette og det er et farlig punkt. Her kan det fort skje ulykker. Det er et skilt med masse info før krysset og deretter er det merket med piler i veien. Har du en bil foran deg her, kan du ikke se pilmerkingen. Rett i front får en grønt lys som inviterer til å kjøre rett frem – altså inn på bybanesporet. Enveiskjøringsskilt er helt på venstre side. Det er skiltet og merket her, men bilførere gjør feil.
Her må det gjøres noe !
Ole J. Christensen – NAF

Stig Skjøstad startet i stillingen 1. juli og er svært motivert for å lede Nordens største forbrukerorganisasjon. – Min motivasjon er å lede en medlemsorganisasjon som saklig utfordrer samfunnet til å utvikle seg innenfor trafikksikkerhet og samferdsel, sier Skjøstad.
Skjøstad kommer fra jobben som organisasjonsdirektør i Logica Norge AS. Han har flere års yrkesbakgrunn fra Forsvaret og det private næringsliv. De siste årene har han arbeidet som organisasjonsdirektør, HR-direktør og administrerende direktør i ulike firmaer innen telecom, IT og bilbransje. I tillegg til utdanning fra Krigsskolen har Skjøstad en Mastergrad i relasjonsmarkedsføring og studier i økonomi, engelsk og personalledelse.

Med nær 530 000 medlemmer kan NAF gjøre en forskjell i samfunnet.
– Kvaliteten på infrastruktur i dag og i morgen er basis for verdiskapningen og NAF skal ha en sentral rolle i å få samferdsel på dagsordenen. Samtidig er det viktig at NAF fortsatt har en objektiv og holdningsskapende posisjon når det gjelder trafikksikkerhet, mener NAFs nye administrerende direktør

NAF opplever jevn og god medlemsvekst og denne trenden ønsker NAFs nye toppleder å videreføre. – Vi må tilby relevante og gode medlemsfordeler slik at vi ivaretar vår forbrukerrolle og kan jobbe for at Norge blir et tryggere og bedre land å være trafikant i, avslutter Skjøstad.

Stig Skjøstad overtar etter Jan Johansen som ledet NAF i nær ni år.

Her er prisene midt på dagen i dag 11 juli 2011
Der er sannsynligvis det høyeste snitt i Bergen noengang.
Størstedelen av prisen er avgift til Staten

Esso Fyllingsd B 13,79 D 12,66
Esso Kanalveien B 13,89 D 12,89
UnoX Fyllingsd B 14,15 D 13,15
Esso Åsane Nyb B 14,30 D 13,30
Uno X sandviksvei B 14,34 D 13,30
123 Kanalveien B 14,40 D 13 32
Shell Åsane Nyborg B 14,44 D 13,41
Shell Varden B 14,46 D 13,43
Statoil Åsane B 14,47 D 13,44
Statoil Kanav/Fjøsv B 14,50 D 13,47
Statoil Fyllingsd B 14,50 D 13,47

*NAF ser fremover og vil at det tas i bruk et nytt varslingssystem ved utsatte fotgjengeroverganger, og der skolebarn skal krysse veien. *
Varslingssystemet er utviklet av Jarle Veland og i samarbeid med NAF Bergen har dette blitt presentert for myndigheter og vegkontor både i Bergen og Trondheim.
Dette systemet er blinkende lys som aktiviseres når personer kommer nært et fotgjengerfelt.
NAF har kjøpt et blinkelys og vår trafikksikkerhetskomite ved Per Storli ønsker å få satt dette opp i overgangsfeltet i Nattlandsveien, Landås inn mot Lærerhøgskolen. Her har det vært registrert høyere ulykkesfrekvens med fotgjengere involvert. Dette ønsker vi å gi som gave til de myke trafikantene via Statens Vegvesen og vi vil dekke 5 års vedlikehold.
I Trondheim er systemet tatt i bruk en rekke steder, men i Bergen har det tatt tid. Vi håper de ansvarlige veimyndigheter i Bergen kommer videre fra utrednings og vente stadiet.
NAF Bergen har nå kontaktet Statens Vegvesen og bedt om samarbeid med dem for å komme i gang. Politikerne i Bergen er svært positive til dette med Grung og Voldseth i spissen, og Per Storli har fått melding om at ordfører Bakke gjerne vil nyåpne overgangen.
La oss få dette på plass til skolestart i høst.

Kan våre innvalgte politikere få lov å fortsette med lovnader og løgner i avgftssaker som bompengeavgiftene i Bergen, eller skal vi som velgere sett foten ned ?
Forslaget fra Fylkesordføreren er stikk i strid med det som er skissert for velgerne og bompengebetalerne. Det ble fortalt at siste økning skulle være for et visst antall år til Bergensprogrammet. For dem som må passere bompengestasjonene ofte skulle det svi litt mindre fordi en fikk rabatt for fohåndsbetaling. Nå argumenterer en med at bompengebetalerne betaler for lite fordi mange har rabatt !!! Fylkeskommunen er ansvarlig for kollektivtilbudet også i Bergen. Det er ikke blitt generellt bedre de siste årene, hele byen sett under ett.
Vi er enig at både veinettet og kollektivtilbudet med buss og bane må bli bedre, MEN det må kunne være mulig å finne andre løsninger for det som kalles “tiltak” for bedring av kommunikasjon- transport i Bergen enn den som kommer hver gang en har “tenkt” ; nemlig økte bompenger eller flere bompengestasjoner !!
Takk til Bergens Byrådsleder som går imot disse forslagene!!
Det står til troende!

Første uka etter hjulskift har NAF Assistanse rykket ut til 34 bilførere som har hatt løse hjulbolter. Av disse var det 12 som mistet hjulet under kjøring. – Det understreker hvor viktig det er å etterstramme hjulbolter og muttere etter hjulskift til sommerdekk, sier Jan Ivar Engebretsen, kommunikasjonsrådgiver i NAF.
Løse hjulbolter er en gjenganger etter hvert hjulskift. I fjor reddet NAF 41 bilførere som hadde mistet hjulet under kjøring i løpet av 22 dager etter hjulskift, dvs. et snitt på 14 per uke.
- Det er urovekkende at dette er en gjenganger ved hjulskift. For dårlig tilskrudde hjulbolter og muttere er et problem for trafikksikkerheten. Å miste et hjul under kjøring kan få fatale konsekvenser, sier Engebretsen
I tillegg til løse hjulbolter er det flere som opplever det motsatte, nemlig for hardt tiltrekte bolter. Så mange som 85 av NAFs medlemmer fikk hjelp på grunn av for hardt tiltrekte bolter den første uka etter hjulskift.

- For hardt tiltrekte bolter kan føre til at hjulboltene kan knekke og i verste fall hjulet løsne, sier Engebretsen, – Vi oppfordrer folk til å skifte hjul selv, men hvis man velger å la andre gjøre det må man få en garanti for at hjulboltene eller mutterne er skrudd til med riktig moment, avslutter han.

4 av 10 mottar ingen form for varsling eller innkalling til EU-kontroll, viser fersk undersøkelse utført av NAF. – Disse tallene viser hvorfor halvparten av oss glemmer å få kontrollert bilen, sier Inger Elisabeth Sagedal, kommunikasjonssjef i NAF.
Det er halvannet år siden Statens vegvesen sluttet å sende bileierne et varselbrev om når bilen skal inn til EU-kontroll. I hele 2010 var det mange bileiere som glemte kontrollen og dermed fikk purrebrev. Denne trenden ser ut til å fortsette i 2011 og nå bekrefter Statens vegvesen at halvparten av norske bileiere glemmer EU-kontrollen.
- Dette viser behovet for varsling. – Totalmarkedet for EU-kontroll i januar var noe lavere enn normalt, og vi forventer en økning i antall kontroller i tiden fremover, fortsetter hun.

NAF lanserte allerede høsten 2009 en gratis varslingstjeneste om EU-kontroll på sms og e-post. Alle kan benytte tjenesten og det ligger ingen forpliktelse til å benytte NAF som kontrollorgan. Er du registrert i varslingstjenesten får du varsling per e-post eller sms fire måneder før bilen din skal være kontrollert. Per i dag er drøyt 120 000 kjøretøy registrert i varslingstjenesten.
Erfaringen fra EU-kontroller gjennomført av NAF, viser at en høy andel av bilene har feil på lys og bremseanlegg. Derfor er kontrollene viktige for trafikksikkerheten.

NAFs varslingstjeneste finner du på www.naf.no/varsel